Møter, glemte månedskort, informasjon og personalmangel

I går var jeg og Per-Erik invitert til møte med NSB og Jernbaneverket. Som pendlere ble vi bedt om å komme for å dele opplevelsene våre for et fullsatt møterom. Hensikten med møtet var at NSB og Jernbaneverket (samt representanter for Flytoget, godstogene osv) skulle diskutere hvilken type informasjon som ble gitt til kundene i dag, hvordan dette kunne forbedres, hvilken type informasjonssystemer man burde ha og andre ting i samme sjanger.

Vi ble godt mottatt, og jeg håper de fremmøtte fikk noe ut av det vi sa. Vi fikk i alle fall mange spørsmål, som vi svarte på etter beste evne. Ut i fra spørsmålene var det tydelig at dette var noe de hadde tenkt mye på og tok alvorlig. Flere av tingene på vår interne ønskeliste så faktisk ut til å være på vei, noe jeg ikke hadde regnet med. Alt i alt en veldig positiv opplevelse, altså. Dessverre hadde vi bare tid til å være der i 30 minutter, siden begge måtte tilbake på jobb. Møtet i seg selv varte nok mye lenger. På vei ut av møtet kom vi på en mengde ting vi hadde glemt å snakke om, for eksempel vil vi gjerne at det blir opplyst om hvorvidt det er møterom på stasjonen hvis man må gå av toget og vente på alternativ transport. Shit happens.

På vei hjem fant jeg ut at jeg hadde glemt vesken min på jobben, med blant annet månedskortet, så jeg gikk til billettluka og spurte hva jeg nå burde gjøre. Selvsagt hadde jeg også all legitimasjon i vesken, så jeg kunne ikke engang bevise hvem jeg var. Personen som ekspederte meg trodde tydeligvis allikevel på det jeg sa, så jeg fikk en midlertidig bekreftelse på at jeg hadde månedskortet - med en formaning om at det kanskje ikke ville fungere siden jeg ikke kunne legitimere meg. Allikevel en positiv opplevelse, og heldigvis gikk det bra.

I dag møtte jeg opp til 6:13-toget, som var i rute. Alt gikk bra helt til Drammen. Der ble vi stående, med beskjed om at vi ventet på togpersonale men at det snart skulle være på plass. 5 minutter senere kom ny informasjon, nå om at vi ventet på lokfører, men at denne skulle være på vei. 5 minutter senere kom nok en beskjed, denne gangen at lokføreren var rett rundt hjørnet, så nå skulle vi straks kjøre.

Lokføreren kom tydeligvis på en buss, for et par andre passasjerer kom inn i toget samtidig som han gikk forbi på utsiden. Det litt kjedelige var at han virkelig ikke virket som om han hadde det travelt. De fleste jeg kjenner løper for livet om de har forsovet seg, men denne personen luntet av sted som om han hadde all tid i verden. Det er holdninger som dette NSB burde ta litt tak i - det skaper ikke akkurat inntrykk av at man bryr seg.

Toget kom igang igjen, 17 minutter forsinket. Jeg begynte nesten å lure på om personen som gav informasjonen allerede hadde lest et notat fra møtet i går, han gjorde nemlig sitt beste for å gi all type tilleggsinformasjon vi hadde nevnt at vi ønsket oss. Med det samme vi begynte å kjøre kom en beklagelse over forsinkelsen, med ekstrainformasjonen at det riktignok hadde gått et tog mot Oslo mens vi ventet - men at vi uansett kom til å ta igjen dette toget på vei innover og at han derfor hadde valgt ikke å opplyse om det.

Dette var glimrende informasjon for min del, som straks kunne sende den til kollegaen min som ventet på Lier. Dermed kunne hun vente et par minutter til på meg, få selskap på toget og fortsatt komme tidligere frem. Hun var den eneste som kom på på Lier siden alle andre hadde hoppet på toget som kjørte forbi 2 minutter tidligere - og hun fortalte også at det ikke var gitt noen beskjed der om at toget vårt var forsinket i det hele tatt. Stryk på informasjonssystemet, men stort pluss på informasjonen ombord, altså.

På vei innover kjørte vi inn noen minutter, og vi kom frem til Nationaltheatret 07:27.

Jeg ble 12 minutter forsinket.