Nesten

Nok en gang satser jeg på 19:17-toget hjemover. Det første jeg hører da jeg ankommer Oslo S er at Drammenstoget, som jeg har tatt de andre dagene, igjen er 10 til 15 minutter forsinket. Jeg blir litt oppgitt, siden det er fredag er trangen til å komme hjem større enn vanlig.

Tavlene på stasjonen har store forsinkelser på en mengde tog, men merkelig nok ikke på mitt. Jeg kobler mobilen til et åpent wlan og sjekker NSB sine sider, og finner ut at selv om andre tog er forsinket ser mitt faktisk ut til å være i rute.

Jeg bestemmer meg for å vente i Oslo i steden for å ta Drammenstoget, men er nødt til å sprenge ukesbudsjettet ytterligere for å kjøpe togmat. Mens jeg venter legger jeg merke til at tavlene viser opp til 45 minutters forsinkelse på togene som kommer hjemmefra.

Toget mitt kjører inn på stasjonen når det skal (etter tabellen skal det ha ca 5 minutter stopp), og avgår også i tid. Jeg håper at jeg for en gangs skyld kommer til å være på et prioritert tog. Vi er mer eller mindre i rute hele veien til Gulskogen. Den siste ukens hendelser gjør dette til en veldig positiv følelse. Mellom Gulskogen og Mjøndalen blir vi uheldigvis stående for å vente på et møtende tog, og den nesten perfekte statistikken ryker.

Toget ankommer Vestfossen stasjon 20:25.

Jeg ble 8 minutter forsinket.