Forsinkelse, NSB forsøker å ta grep.

Jeg ankommer Oslo S med bange anelser etter de siste tre dagene, og sjekker tavlene. Igjen er togene mot Drammen forsinket. Nytt av dagen er at togene i den andre retningen også ser ut til å være det. Selv om det ikke har kommet noen info om mitt tog er jeg rimelig sikker på at det også kommer til å bli forsinket. Jeg finner et åpent wlan og sjekker om toget er i rute fra NSB sine nettsider, hvor jeg får opp en forsinkelse på 27 minutter ved Eidsvoll Verk.


Jeg venter ca en halvtime på stasjonen, ute av stand til å gjøre særlig mye annet enn å glo mot tavlene siden jeg ikke vet nøyaktig når toget kommer. Jeg kjøper nødmat i og med at dagen har blitt mye lengre enn jeg hadde tenkt og sulten begynner å melde seg. Hittil denne uken har forsinkelsene forårsaket ikke mindre enn 3 ekstra turer i butikken, og ukesbudsjettet er sprengt.

Igjen hopper jeg på toget til Drammen, av samme grunn som på mandag - nemlig at jeg kan bli hentet i nødsfall. Dette skulle ha gått 18:57, men kommer ikke avgårde før 19:25.
Vi kjører til Drammen. Føreren forteller stadig hvilken stasjon vi kommer til og hvilken side vi skal gå av på, men nevner ikke forsinkelsen med et eneste ord, og kommer heller ikke med noen beklagelse på endestasjonen. Etter de siste dagene med gjentatte beklagelser føles det ganske dårlig og uhøflig. Toget jeg er med er 31 minutter forsinket.

I Drammen må jeg vente nye 20 minutter på det toget jeg egentlig skulle vært med. Tiden går med til å snakke litt med Per-Erik i telefonen, hvor vi morer oss over en person inne på stasjonen som plutselig setter i å synge "Glory Glory. Man United" med høy stemme før han forsvinner.

Etter en tids venting inne i "varmen" går jeg ut på perrongen for ikke å miste toget mitt. Flytoget dukker opp på samme spor, og en stund er jeg redd for at det ikke skal komme seg unna før mitt tog kommer, og at jeg derfor skal miste toget fordi jeg må bytte spor i siste liten. Heldigvis kommer Flytoget seg vekk når det er igjen 2 minutter.

Toget kommer, og vi kjører til Gulskogen. Her står vi enda noen ekstra minutter, for å vente på kryssende tog. Det virker som om toget mot Oslo faktisk er i tid. Føreren opplyser om at dørene vil bli lukket mens vi venter. På toget innover på morgenen var det iskaldt de gangene vi ventet på stasjoner, så det er tydelig at de har lært noe i løpet av dagen.

Vi forlater Gulskogen, og det kommer melding på høyttaleranlegget om at dette toget kommer til å snu i Vestfossen. Passasjerer som skal videre mot stasjonene etter Vestfossen bes formidle dette til konduktøren, slik at videre transport kan bestilles. Passasjerene foran meg blir temmelig forvirret, men en av dem går i vei for å finne konduktøren. Han kommer snart tilbake og forteller at konduktøren er på vei mot oss. Dette passer meg bra, siden beskjeden om at toget snur i Vestfossen gjør meg usikker på hvilket spor jeg skal be om å bli hentet ved. Med 24 minusgrader har dette faktisk litt å si.

Konduktøren kommer, og skriver opp det folk sier. Jeg spør om hun vet hvilket spor vi stopper på, men blir oversett fullstendig. Guttene bak meg forteller meg at de tror det er spor 2, til hvilket jeg svarer at det er det vanligvis, men at siden toget skal snu i Vestfossen vet man det ikke sikkert. De sier seg enige, og en av dem forsøker å spørre konduktøren samme spørsmål. Han får et "hæ?" til svar, spør igjen og får et surt "du må vente litt" tilbake. Konduktøren skal tydeligvis akkurat til å ringe etter alternativ transport, så vi slår oss til ro med dette. Etter å ha ringt forsvinner hun videre uten å si et ord til oss, og spørsmålet blir stående ubesvart. Guttene bak meg blir kraftig irriterte og omtaler mangelen på servicenivå i kraftige vendinger.

De som sitter foran meg har fått svar på sitt spørsmål, som var hvorvidt den alternative transporten allerede var til stede da toget dukket opp. Det kom den tydeligvis ikke til å være, siden den ikke var bestilt enda. De begynner også å snakke høyt om hva de mener om å stå ute å fryse. Jeg er litt enig med dem, men innerst inne er jeg faktisk imponert over at NSB endelig gjør et forsøk på å i alle fall få tidstabellen delvis tilbake på skinner.

Vi kjører fra Steinberg, og får kontrabeskjed over høyttaleren. Nå skal toget tydeligvis snu på Darbu, og alle som skal mot Kongsberg og Skollenborg skal bli med dit. 2 minutter senere kommer nok en kontrabeskjed. Maxitaxi er bestilt til Vestfossen stasjon, så alle som ikke skal til Darbu må gå av på Vestfossen og deretter vente på taxien. De som skal til Darbu får lov til å kjøre til Darbu.

Det hersker stadig større galgenhumor blant passasjerene både foran og bak meg. Det skinner klart igjennom at de fleste syntes situasjonen er tragisk. De foran proklamerer høyt og tydelig at de aldri kommer til å kjøre med NSB igjen.

20:56 ankommer vi Vestfossen stasjon, og jeg er fremme. Selvsagt på sporet jeg ikke ba om å bli hentet på. Maxitaxien er ikke å se, og den kommer heller ikke i den korte tiden jeg venter på min egen transport.

Jeg ble: 39 Minutter forsinket.